Denne gangen vil jeg sette fokus på noen av faktorer som kreves for å være en digital, kompetent skoleleder. Jeg vil fokusere på viktigheten av kompetanseheving hos både leder og lærerne. Noen grunnleggende faktorer må være til stede hos en skoleleder hvis IKT skal bli en del av skolen. Det grunnleggende mener jeg bl.a. er at skoleleder vet hva som ligger i begrepet digital kompetanse. Begrepet har jeg belyst i to andre innlegg på siden min. En annen grunnleggende faktor skoleleder må besitte er at de må forstå og beherske ny teknologi. De må, på lik linje som lærerne og elevene, holde seg selv oppdatert innenfor IKT. Jeg ser nå at det kommer kurs i digitale ferdigheter for skoleledere, og her må lederne være om seg å melde seg på. På kommunenivå mener jeg det må ligge klare planer for skoleledere og deres innføring av IKT på skolene. Ellers får vi et veldig sårbart system der de rektorene som ønsker det forholder seg til IKT i skolen, og de som ikke vil kan la være. En annen faktor er forankring i hele skolen. Her kommer kompetanseheving sterkt inn. Det en leder/lærer ikke føler seg trygg i eller mangler kunnskaper om, vil ikke bli en del av skolens ståsted. Dersom man prøver å implementere IKT i en skole uten helhetlig organisatorisk forankring, kan resultatet bli at flere elever opplever stress og uro, og det kan igjen gå utover de faglige presentasjonene. I linken ”Lærere mangler digital kompetanse” som ligger under ”Aktuelle nettsteder” i bloggen min kan du finne eksempler der feil bruk av IKT i undervisningen har gjort større skade enn nytte(se kommentar fra jente om PC i skolen). I ITU Monitor 2009 (som sier noe om skolens digitale tilstand i 2009) finner vi følgende utsagn: Å utstyre hver elev med datamaskin, uten samtidig å planlegge kompetanseheving hos lærerne, tilstrekkelig infrastruktur og tydelige læringsmål, vil ofte føre til støy og uro i stedet for læring. En motivert og kompetent lærer, som har støtte fra skoleledelsen, har langt bedre forutsetninger for å ta i bruk digitale verktøy systematisk i undervisningen. Men hvordan kan skoleleder(digresjon: som jeg mener er et mye bedre tittel enn rektor fordi det ligger noe fornyende/ mer direkte og definert rolle i denne tittelen) legge til rette for en helhetlig organisatorisk forankring? Som Solveig påpeker i sin kommentar til meg om digital kompetanse, del 2: … dette forutsetter høy grad av kompetanse hos læreren (både innenfor det enkelte fag og)digitalt.
Resultater fra ITU Monitor 2009 viser at elever fra skoler der skoleledere uttrykker ønske om å dekke lærernes kompetansebehov, gjør det bedre på prøver i digitalkompetanse enn elever fra skoler hvor skolelederne er mer uklare om dette. Videre finner undersøkelsen ut at ved skolene der skolelederne bruker ressurser på kompetanse gjennom eksterne kurs og foredragsholdere, gjør elevene det bedre på prøven i digital kompetanse. I ITU monitor trekkes det også fram en annen undersøkelse, nemlig TALIS. Nylig publiserte resultatene fra TALIS viser at ett av funnene er at de lærerne som har hatt mest kvalifiseringstiltak, også er de som etterspør mer. I TALIS kommer Norge dårlig ut når det handler om lærernes forhold til skoleledere, særlig vedrørende tilbakemeldinger på undervisningspraksis og ønsker om kompetanseheving og faglig utvikling. Analyser i TALIS antyder at Norge lider av en svakt utviklet skolekultur, og en desto sterkere individuell kultur - både daglig undervisning og lærernes kompetanseheving er primært sett på som et individuelt ansvar. Hvordan kan så skolelederne jobbe for å utvikle skolekulturen, samt delta i undervisningspraksisen ved egen skole(om enn ikke direkte, så indirekte)? Hvordan skal skoleleder sikre kompetanseheving hos lærerne?
Kan det være at den digitale utviklinga kom litt brått på oss? Når jeg leser det du skriver, slås jeg over at implementeringa av IKT i skolen på mange områder har vært tilfeldig og lite planmessig.
SvarSlettSelv har jeg vært skoleleder i ti år, og i denne perioden har det vært en rivende utvikling.Jeg har ofte hatt følelsen av å famle meg fram i en ukjent verden. Ikke har jeg vært spesielt dyktig innenfor data selv, men jeg har heldigvis, ser jeg i etterkant, hatt vilje og interesse for at skolen skulle utvikle seg i takt med dette nye.
Det har vært lite støtte fra skoleeier. Når sant skal sies, har det vært større vilje til å kjøpe inn nye PCer til ansatte på rådhuset enn å satse på elevene og lærerne. Tilfeldigheter har ført til at vi på vår skole fikk et løft på utstyrsida for tre år siden. Heldigvis er mye endret med Kunnskapsløftet. Det var til stor hjelp for oss at det stilles krav til kompetanse på alle nivå. Eksamener og nasjonale prøver på data gjorde at utstyr måtte på plass. Og det er spennende å se utviklinga!
Det jeg vil fram til er: Dette handler ikke om skoleleder alene. Selvfølgelig må skoleleder sørge for at det stakes opp en kurs i forhold til disse endringene.Dette må gjøres i samarbeid med lærerne. Men kommunenivået må støtte opp om denne utviklinga. Uten forståelse fra skoleeier er det fare for at skolene blir stående i stampe. Det må være en kommunal forståelse for hva som ligger i kompetansebehovet, og en vilje til at både skoleledere og lærere får anledning til kompetanseutvikling.
Takk, Randi, for gode betraktninger. Du gir stadig utviklende innspill til min refleksjon og litteratur-bearbeiding! Dagbladet-artikkelen du har lagt lenke til, ga meg to nye nettsteder å oppsøke; Palestine og AWEDU.Spennende! Du viser til at Norge har en svakt utviklet skolekultur og at mye overlates til den enkelte lærer. Dette har jeg gjort meg noen erfaringer med i høst. Vi har hvert år flere nyansatte ved vår skole. Hva gjør vi for at disse skal tilegne seg den kompetansen som de andre lærerne har fått via div utviklingsarbeid de siste årene? Greier lærerutdanninga å holde tritt med alt utviklingsarbeid i skolen; elevvurdering, veiledet lesing, LUS, teknologi og entreprenørskap, læringsplattform? Hvordan sørger skoleledere for at nyansatte får den nødvendige kunnskapen? En av våre nyansatte foreslo at vi burde hatt et treukers innføringskurs før skolestart. Hvordan ivaretas kulturformidling og kompetansedeling i andre organisasjoner?
SvarSlettJeg er imponert over den innsikten og oversikten som kommer fram på denne bloggen (andre også!), både på hovedsida og i kommentarene.
SvarSlettSammeneheng i satsinga (som Sol understreker), er viktig: nasjonalt- kommunalt - skole.
Nina: neida, skolen er ikke den eneste instansen som strever med å henge på. Det gjelder lærerutdanninga også.
Randi, du griper fatt i noe viktig når du henter fram TALIS-undersøkelsen og dens konklusjoner om norsk skolekultur. En individorientert kultur har dårligere forutsetninger for å gjennomføre bærekraftige endringer enn en kultur med sterke kollektive elementer: hvor man arbeider sammen og ikke hver for seg.
En ting til, siden du tar opp dette med den digitalt kompetente skolelederen: Tenk deg at vi skulle lage ei bok med arbeidstittelen Digitalt kompetent skoleledelse. Hvilke kapitler bør den inneholde? Dette er ikke et retorisk spørsmål!
Hei Randi!
SvarSlettJeg syns spørsmålet om hva en digitalt kompetent skoleleder er utrolig viktig! Teknisk kompetanse er en ting, en annen, og om ikke enda viktigere, er om skolelederen har endringskompetanse. Endringsvilje skaper endringskompetanse!
Wow er bra å være tilbake med eksen min igjen, takk Dr Ekpen for hjelpen, jeg vil bare gi deg beskjed om at du leser dette innlegget i tilfelle du får problemer med kjæresten din og fører til skilsmisse og du ikke Ønsker skilsmissen, er Dr Ekpen svaret på problemet ditt. Eller du er allerede skilsmisse og du vil fortsatt at han / hun skal kontakte dr. Ekpen stavebeslåingen nå (ekpentemple@gmail.com), og du vil være glad for at du gjorde det
SvarSlett