Du skulle ha møtt kollegaene mine
Dei har gjort underverk med meg
Dei bar meg fram
til dåp etter dåp
Og førde meg fram
til konfirmasjon etter konfirmasjon
Dei lærde meg
det meste
av det
eg no kan
Du skulle ha møtt dei
Dei delte alt dei åtte
Romslege folk
Aldri såg eg dei
unna meg
motbør og strid
Dei blæs
i segla mine
So at det fosser
om baugen
Dei blæs enno
i segla mine
Lenge etter
eg er langt av lei
(ukjent forfatter)
Klarer man å legge til rette for slike situasjoner så skapes læring. Da er vi nok langt inni den lærende organisasjon, samt klart å bygge gode relasjoner og god kommunikasjon på arbeidsplassen.
torsdag 11. februar 2010
mandag 1. februar 2010
Positivt lederskap
Gjennom overgangen fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet står vi overfor endrede ledelsesmessige problemområder. Hierarkiske lelelsesstrukturer er i ferd med å vike for en ny lederstil. Det er ikke lenger mulig å kontrollere og styre ved hjelp av regler og byråkrati. Hvordan skal så ledere lede? Med kunnskap som den viktigste ressursen handler utfordringen om at ledere lykkes i å forløse motivasjonen, kreativiteten og ressursene som ligger latent hos de ansatte.Spørsmålet er hvordan man kan lykkes med dette som leder? Positiv lederskap kan være svaret på dette. Hensikten med positivt lederskap er å mobilisere den kompetansen, kreativiteten og energien de ansatet har, for på den måten å bidra til å skape en kontinuerlig rekke av konkurransemessige fordeler. Etterhvert som jeg får mere kunnskaper om dette temaet vil det dukke opp noen synspunkter her på bloggen.
lørdag 26. desember 2009
SKOLELEDERS OPPGAVE(R)
Når man som leder har tenkt gjennom hva skolens oppgave, formål og grunnlag er, da kan man danne seg meninger om hvordan man kan lede organisasjonen, personalet, undervisingen og læringen og relasjonen til omverden skriver Moon. Det er da man kan stille seg de rette spørsmålene. Lejf Moon presenterer noen gode spørsmål og sier at de riktige spørsmålene blir viktige:
- Man skal ikke stille seg selv spørsmål om hvordan man kan tilrettelegge arbeidet slik at foreldre blir tilfreds med skolen, men hvordan man sammen når skolens formål. Man må spørre seg om hvordan man i et samspill med mange foreldrene best kan arbeide fram mot å nærme seg en realisering av skolens formål. Det er ikke alltid det er sammenfallende med foreldrenes ønsker. Saker som berører enhetsskolen der det skal være plass for alle er gjerne saker som kommer opp fra foreldrenes side. Noen vil ha elitegrupper for sine elever, andre vil ikke ”utsette” sine barn for enkeltelever. Noen foreldre synes det viktigste er at barnet trives, andre fremhever fagprestasjoner som det viktigste for sine.
- Man skal heller ikke spørre hvordan man kan lede en skole slik at de ansatte får så gode arbeidsvilkår som mulig. Man må spørre om hvordan de ansattes arbeidsvilkår må være for at de på best mulig måte kan og vil medvirke til å realisere skolens formål. Det er ikke alltid sammenfallende interesser her. Jeg har vært tillitsvalgt på arbeidsplassen i store deler av min yrkeskarriere og vært med på å arbeide fram gode arbeidsvilkår for lærerne. Jeg har også deltatt i mange diskusjoner rundt dette i årenes løp. Man kan ha ulikt ståsted som tillitsvalgt og som skoleleder, og det er vel ikke til å unngå. Noen ganger må skoleleder bremses og andre ganger må tillitsvalgt bremses. Jeg tror at disse motpolene som av og til oppstår er fruktbart for begge parter så lenge tilliten mellom skoleleder og tillitsvalgt er tilstede. Likeså tror jeg det er viktig at tillitsvalgt har interesse for å drive en god skole med samme formål som rektor og at dette er diskutert mellom partene. Det er viktig at skoleleder ser de utfordringene som ligger her og klarer å utnytte det positivt.
- Man skal heller ikke spørre seg om hvordan man skal tilrettelegge skolens arbeid på en slik måte at skolehverdagen skjer mest mulig friksjonsfritt og behagelig for elevene. Man må spørre seg om hvordan man kan tilrettelegge skolehverdagen slik at den best mulig medvirker til at elevene utvikler seg til gangs mennesker, noe som slett ikke behøver å være behagelig eller friksjonsfritt.
- Man skal heller ikke spørre om hvordan man best mulig kan være lojal overfor de kommunale og de statlige myndigheter, men hvordan man sammen med disse myndighetene best kan arbeide for å realisere skolens oppgave. Heller ikke her kan man vente en overensstemmelse mellom interessene.
Jeg synes Moos ved å stille disse spørsmålene på riktig måte klargjør det dilemmaet en skoleleder kan stå i på en slik måte at man kan ta de rette valg ut fra pedagogiske synspunker der man ikke handler ut fra innfallsmetoden men ut fra det man står for og mener en god skole skal være basert på. Igjen vil jeg påpeke at det er viktig at skolens oppgave, formål og grunnlag må være noe alle ved skolen er delaktig i og som er diskutert i flere fora for å bli allemannseie og for å skape forståelse for de avgjørelser som taes.
- Man skal ikke stille seg selv spørsmål om hvordan man kan tilrettelegge arbeidet slik at foreldre blir tilfreds med skolen, men hvordan man sammen når skolens formål. Man må spørre seg om hvordan man i et samspill med mange foreldrene best kan arbeide fram mot å nærme seg en realisering av skolens formål. Det er ikke alltid det er sammenfallende med foreldrenes ønsker. Saker som berører enhetsskolen der det skal være plass for alle er gjerne saker som kommer opp fra foreldrenes side. Noen vil ha elitegrupper for sine elever, andre vil ikke ”utsette” sine barn for enkeltelever. Noen foreldre synes det viktigste er at barnet trives, andre fremhever fagprestasjoner som det viktigste for sine.
- Man skal heller ikke spørre hvordan man kan lede en skole slik at de ansatte får så gode arbeidsvilkår som mulig. Man må spørre om hvordan de ansattes arbeidsvilkår må være for at de på best mulig måte kan og vil medvirke til å realisere skolens formål. Det er ikke alltid sammenfallende interesser her. Jeg har vært tillitsvalgt på arbeidsplassen i store deler av min yrkeskarriere og vært med på å arbeide fram gode arbeidsvilkår for lærerne. Jeg har også deltatt i mange diskusjoner rundt dette i årenes løp. Man kan ha ulikt ståsted som tillitsvalgt og som skoleleder, og det er vel ikke til å unngå. Noen ganger må skoleleder bremses og andre ganger må tillitsvalgt bremses. Jeg tror at disse motpolene som av og til oppstår er fruktbart for begge parter så lenge tilliten mellom skoleleder og tillitsvalgt er tilstede. Likeså tror jeg det er viktig at tillitsvalgt har interesse for å drive en god skole med samme formål som rektor og at dette er diskutert mellom partene. Det er viktig at skoleleder ser de utfordringene som ligger her og klarer å utnytte det positivt.
- Man skal heller ikke spørre seg om hvordan man skal tilrettelegge skolens arbeid på en slik måte at skolehverdagen skjer mest mulig friksjonsfritt og behagelig for elevene. Man må spørre seg om hvordan man kan tilrettelegge skolehverdagen slik at den best mulig medvirker til at elevene utvikler seg til gangs mennesker, noe som slett ikke behøver å være behagelig eller friksjonsfritt.
- Man skal heller ikke spørre om hvordan man best mulig kan være lojal overfor de kommunale og de statlige myndigheter, men hvordan man sammen med disse myndighetene best kan arbeide for å realisere skolens oppgave. Heller ikke her kan man vente en overensstemmelse mellom interessene.
Jeg synes Moos ved å stille disse spørsmålene på riktig måte klargjør det dilemmaet en skoleleder kan stå i på en slik måte at man kan ta de rette valg ut fra pedagogiske synspunker der man ikke handler ut fra innfallsmetoden men ut fra det man står for og mener en god skole skal være basert på. Igjen vil jeg påpeke at det er viktig at skolens oppgave, formål og grunnlag må være noe alle ved skolen er delaktig i og som er diskutert i flere fora for å bli allemannseie og for å skape forståelse for de avgjørelser som taes.
Abonner på:
Innlegg (Atom)