SKOLELEDERS OPPGAVE(R)

Når man som leder har tenkt gjennom hva skolens oppgave, formål og grunnlag er, da kan man danne seg meninger om hvordan man kan lede organisasjonen, personalet, undervisingen og læringen og relasjonen til omverden skriver Moon. Det er da man kan stille seg de rette spørsmålene. Lejf Moon presenterer noen gode spørsmål og sier at de riktige spørsmålene blir viktige:
- Man skal ikke stille seg selv spørsmål om hvordan man kan tilrettelegge arbeidet slik at foreldre blir tilfreds med skolen, men hvordan man sammen når skolens formål. Man må spørre seg om hvordan man i et samspill med mange foreldrene best kan arbeide fram mot å nærme seg en realisering av skolens formål. Det er ikke alltid det er sammenfallende med foreldrenes ønsker. Saker som berører enhetsskolen der det skal være plass for alle er gjerne saker som kommer opp fra foreldrenes side. Noen vil ha elitegrupper for sine elever, andre vil ikke ”utsette” sine barn for enkeltelever. Noen foreldre synes det viktigste er at barnet trives, andre fremhever fagprestasjoner som det viktigste for sine.
- Man skal heller ikke spørre hvordan man kan lede en skole slik at de ansatte får så gode arbeidsvilkår som mulig. Man må spørre om hvordan de ansattes arbeidsvilkår må være for at de på best mulig måte kan og vil medvirke til å realisere skolens formål. Det er ikke alltid sammenfallende interesser her. Jeg har vært tillitsvalgt på arbeidsplassen i store deler av min yrkeskarriere og vært med på å arbeide fram gode arbeidsvilkår for lærerne. Jeg har også deltatt i mange diskusjoner rundt dette i årenes løp. Man kan ha ulikt ståsted som tillitsvalgt og som skoleleder, og det er vel ikke til å unngå. Noen ganger må skoleleder bremses og andre ganger må tillitsvalgt bremses. Jeg tror at disse motpolene som av og til oppstår er fruktbart for begge parter så lenge tilliten mellom skoleleder og tillitsvalgt er tilstede. Likeså tror jeg det er viktig at tillitsvalgt har interesse for å drive en god skole med samme formål som rektor og at dette er diskutert mellom partene. Det er viktig at skoleleder ser de utfordringene som ligger her og klarer å utnytte det positivt.
- Man skal heller ikke spørre seg om hvordan man skal tilrettelegge skolens arbeid på en slik måte at skolehverdagen skjer mest mulig friksjonsfritt og behagelig for elevene. Man må spørre seg om hvordan man kan tilrettelegge skolehverdagen slik at den best mulig medvirker til at elevene utvikler seg til gangs mennesker, noe som slett ikke behøver å være behagelig eller friksjonsfritt.
- Man skal heller ikke spørre om hvordan man best mulig kan være lojal overfor de kommunale og de statlige myndigheter, men hvordan man sammen med disse myndighetene best kan arbeide for å realisere skolens oppgave. Heller ikke her kan man vente en overensstemmelse mellom interessene.

Jeg synes Moos ved å stille disse spørsmålene på riktig måte klargjør det dilemmaet en skoleleder kan stå i på en slik måte at man kan ta de rette valg ut fra pedagogiske synspunker der man ikke handler ut fra innfallsmetoden men ut fra det man står for og mener en god skole skal være basert på. Igjen vil jeg påpeke at det er viktig at skolens oppgave, formål og grunnlag må være noe alle ved skolen er delaktig i og som er diskutert i flere fora for å bli allemannseie og for å skape forståelse for de avgjørelser som taes.

HANDLINGSROM SOM LEDER

Som skoleleder må man ha en mening om hva skole skal være. Man må ha en visjon og noen tanker om dette, som igjen skal vises i det daglige arbeidet. Det må finns en balanse mellom det å være handlingsorientert og samtidig sørger for at lærerne får et eierforhold til det man driver med. Demokratiske prosesser står sentralt i skolen. Likeså er det viktig at leder for å opprettholde sin troverdighet handler målrettet når beslutninger er tatt. Som lærer i skolen har jeg selv erfart hvor viktig dette er. Man kan ikke alltid bli enig om alt i en skole, men å få lærere til å være lojale mot vedtak som er fattet i fellesskap er viktig for skolens integritet. Man kan like avgjørelsen eller ikke, men når vedtaket er fattet så er det slik det blir. Det er også en del av demokratiet, og en viktig del av leders jobb å sørge for at skjer.

Som skoleleder befinner man seg hele tiden i et rom hvor du må skaffe deg plass. Lejf Moos tar dette opp i boken sin ”Pædagogisk ledelse”. Skal man agere må man skaffe seg et slikt rom. Mange ønsker å ha et ord med i laget når det gjelder skole, og ikke alle interesser er sammenfallende. Mange av initiativene som kommer fra sentralt hold er styrt av interesser som ikke er skolens. Som leder står man i et press mellom bland annet politiske interesser, foreldres interesser, læreres interesser og elevenes interesser. Heller ikke alle disse har sammenfallende interesser i det som skjer og skal skje i en skole. Det er her Moon påpeker at som leder er det viktig at man ikke får en fot for godt plantet i den ene eller den andre interessegruppen. Da kan det bli vanskelig å handle. Derfor snakker han om dette bevegelsesrommet man må skaffe seg. Man må ha sitt eget frirom som leder for ikke å bli bundet opp med dårlige løsninger i skolen.

SKOLELEDER SOM MANAGER ELLER LEDER?

Lederrollen i den norske skolen er blitt mer kompleks enn den tidligere var. Det stilles større krav til et administrativt og økonomisk overblikk. En skoleleder skal kunne handle strategisk i forhold til flere faktorer. Det kan være tendenser i samfunnet som skal tolkes og som skal tas stillinger til. Leder skal også leve opp til foreldre/elevers forventninger, skoleeiers forventninger og politikernes krav og forventninger. Det er ikke alltid disse forventningene står i forhold til hverandre eller til de behov skoleleder føler skolen har. En skoleleder skal også kunne finne ut av og lage systemer som gjør at skolen fungerer administrativt og drives økonomisk effektivt. De skal kunne lede skolens utvikling i riktig retning og etter de behov den enkelte skole har. Leder står også ansvarlig for at skolens mål nåes og de planlagte aktiviteter gjennomføres. Likeså skal personalet administreres og følges opp. Det sier seg selv at det blir mange roller som skal oppfylles. Det blir viktig for en skoleleder å finne strategier og måter å lede skolen på der dette blir ivaretatt, kanskje ikke bare av leder selv men ved å la andre i personalet være med å lede noen av disse oppgavene. Spørsmålet om skoleleder skal være leder eller manager blir stilt. Klaus K. Kofod skriver i sin bok Ledelse af skoler og pædagogiske institutioner – er det management? at det ikke er snakk om et enten/eller men et både/og. Han mener at ledere av skoler har gått fra å være skoleledere som først og fremst var pedagoger og så leder, til det motsatte. Det mener han er en konsekvens av at man har gått fra en regelstyring til mål- og rammestyring i skolene der de overordnede målene og rammene er politisk staket ut, mens det er ute på den enkelte skole at målene skal nåes og rammene utfylles. Med kravene til leder som jeg har skissert overfor(krav til å tenke og planlegge strategisk, forholde seg til regnskap og budsjett, administrere personalet) kreves det at leder er mananger i følge Kofod. Likeså skriver han at kravene til at skoleleder skal kunne være en god personalleder, kunne ansette og fastholde et dyktig personale, kunne utvikle skolen pedagogisk for å dekke elevenes og foreldrenes behov, samt leve opp til de politiske krav til skolene, kreves det at skoleleder er leder. Har skoleledere i Norge reflektert nok rundt dette i dagens skole? Kreves det kunnskaper som dagens skoleledere ikke har? Hvem skal gi skoleledere denne kunnskapen, og trenger de den?