Som skoleleder må man ha en mening om hva skole skal være. Man må ha en visjon og noen tanker om dette, som igjen skal vises i det daglige arbeidet. Det må finns en balanse mellom det å være handlingsorientert og samtidig sørger for at lærerne får et eierforhold til det man driver med. Demokratiske prosesser står sentralt i skolen. Likeså er det viktig at leder for å opprettholde sin troverdighet handler målrettet når beslutninger er tatt. Som lærer i skolen har jeg selv erfart hvor viktig dette er. Man kan ikke alltid bli enig om alt i en skole, men å få lærere til å være lojale mot vedtak som er fattet i fellesskap er viktig for skolens integritet. Man kan like avgjørelsen eller ikke, men når vedtaket er fattet så er det slik det blir. Det er også en del av demokratiet, og en viktig del av leders jobb å sørge for at skjer.
Som skoleleder befinner man seg hele tiden i et rom hvor du må skaffe deg plass. Lejf Moos tar dette opp i boken sin ”Pædagogisk ledelse”. Skal man agere må man skaffe seg et slikt rom. Mange ønsker å ha et ord med i laget når det gjelder skole, og ikke alle interesser er sammenfallende. Mange av initiativene som kommer fra sentralt hold er styrt av interesser som ikke er skolens. Som leder står man i et press mellom bland annet politiske interesser, foreldres interesser, læreres interesser og elevenes interesser. Heller ikke alle disse har sammenfallende interesser i det som skjer og skal skje i en skole. Det er her Moon påpeker at som leder er det viktig at man ikke får en fot for godt plantet i den ene eller den andre interessegruppen. Da kan det bli vanskelig å handle. Derfor snakker han om dette bevegelsesrommet man må skaffe seg. Man må ha sitt eget frirom som leder for ikke å bli bundet opp med dårlige løsninger i skolen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar