HVA ER EN DIGITALT, KOMPETENT SKOLELEDER?

Denne gangen vil jeg sette fokus på noen av faktorer som kreves for å være en digital, kompetent skoleleder. Jeg vil fokusere på viktigheten av kompetanseheving hos både leder og lærerne. Noen grunnleggende faktorer må være til stede hos en skoleleder hvis IKT skal bli en del av skolen. Det grunnleggende mener jeg bl.a. er at skoleleder vet hva som ligger i begrepet digital kompetanse. Begrepet har jeg belyst i to andre innlegg på siden min. En annen grunnleggende faktor skoleleder må besitte er at de må forstå og beherske ny teknologi. De må, på lik linje som lærerne og elevene, holde seg selv oppdatert innenfor IKT. Jeg ser nå at det kommer kurs i digitale ferdigheter for skoleledere, og her må lederne være om seg å melde seg på. På kommunenivå mener jeg det må ligge klare planer for skoleledere og deres innføring av IKT på skolene. Ellers får vi et veldig sårbart system der de rektorene som ønsker det forholder seg til IKT i skolen, og de som ikke vil kan la være. En annen faktor er forankring i hele skolen. Her kommer kompetanseheving sterkt inn. Det en leder/lærer ikke føler seg trygg i eller mangler kunnskaper om, vil ikke bli en del av skolens ståsted. Dersom man prøver å implementere IKT i en skole uten helhetlig organisatorisk forankring, kan resultatet bli at flere elever opplever stress og uro, og det kan igjen gå utover de faglige presentasjonene. I linken ”Lærere mangler digital kompetanse” som ligger under ”Aktuelle nettsteder” i bloggen min kan du finne eksempler der feil bruk av IKT i undervisningen har gjort større skade enn nytte(se kommentar fra jente om PC i skolen). I ITU Monitor 2009 (som sier noe om skolens digitale tilstand i 2009) finner vi følgende utsagn: Å utstyre hver elev med datamaskin, uten samtidig å planlegge kompetanseheving hos lærerne, tilstrekkelig infrastruktur og tydelige læringsmål, vil ofte føre til støy og uro i stedet for læring. En motivert og kompetent lærer, som har støtte fra skoleledelsen, har langt bedre forutsetninger for å ta i bruk digitale verktøy systematisk i undervisningen. Men hvordan kan skoleleder(digresjon: som jeg mener er et mye bedre tittel enn rektor fordi det ligger noe fornyende/ mer direkte og definert rolle i denne tittelen) legge til rette for en helhetlig organisatorisk forankring? Som Solveig påpeker i sin kommentar til meg om digital kompetanse, del 2: … dette forutsetter høy grad av kompetanse hos læreren (både innenfor det enkelte fag og)digitalt.
Resultater fra ITU Monitor 2009 viser at elever fra skoler der skoleledere uttrykker ønske om å dekke lærernes kompetansebehov, gjør det bedre på prøver i digitalkompetanse enn elever fra skoler hvor skolelederne er mer uklare om dette. Videre finner undersøkelsen ut at ved skolene der skolelederne bruker ressurser på kompetanse gjennom eksterne kurs og foredragsholdere, gjør elevene det bedre på prøven i digital kompetanse. I ITU monitor trekkes det også fram en annen undersøkelse, nemlig TALIS. Nylig publiserte resultatene fra TALIS viser at ett av funnene er at de lærerne som har hatt mest kvalifiseringstiltak, også er de som etterspør mer. I TALIS kommer Norge dårlig ut når det handler om lærernes forhold til skoleledere, særlig vedrørende tilbakemeldinger på undervisningspraksis og ønsker om kompetanseheving og faglig utvikling. Analyser i TALIS antyder at Norge lider av en svakt utviklet skolekultur, og en desto sterkere individuell kultur - både daglig undervisning og lærernes kompetanseheving er primært sett på som et individuelt ansvar. Hvordan kan så skolelederne jobbe for å utvikle skolekulturen, samt delta i undervisningspraksisen ved egen skole(om enn ikke direkte, så indirekte)? Hvordan skal skoleleder sikre kompetanseheving hos lærerne?

Digital kompetanse, del to

Som en videreføring av kommentarene jeg har fått på forrige innlegg vil jeg se på Karl Dons artikkel om digital kompetanse som litercy. Takk til Nina og .Kjell Atle for at dere tipset meg om den artikkelen. Da fikk jeg lest den mens jeg enda funderer over begrepet digital kompetanse. Literacy-begrepet har nå fått en retning av å bli en betegnelse for de redskaper og teknologisystemer som kjennetegner en hvilke som helst kultur. Begrepet digital kompetanse definerer Dons slik: Digital brukes ofte som kjennetegn på de teknologiske prosessene som gir nye muligheter til å skape, bearbeide og gjenskape informasjon ved bruk av digitale medier. Kompetanse forstår vi gjerne som en kombinasjon av ferdigheter, kunnskaper og holdninger.

Som vi ser er begrepet ganske likt Erstad sitt. Dons tar videre for seg digital kompetanse som literacy. Han påpeker at utvikling av digital kompetanse i skolen er avhengig av at vi ikke igjen begår det "instrumentelle mistaket" gjennom å betrakte digital kompetanse som et virkemiddel som først og fremst krever definerte ferdigheter. Det dreier seg om den demokratiske dannelsesprosessen. Stor og økende kompleksistet og informasjonsmangfold i samfunnet mener han utfordrer skolens rolle som bidragsyter til en demokratisk dannelsesprosessen. Et av de viktigste punktene i denne artikkelen mener jeg er koblingen mellom literacy og menneskeverd. Koblingen begrunnes med at begrepet literacy handler om mulighetene til å forstå, ytre seg og bli sett, hørt og besvart. Disse punktene er selve grunnlaget for deltakelse både i forhold til demokratiske prosesser og i forhold til det å lære. Med disse ordene skjønner man hvor viktig det blir å gi elevene digital kompetanse. Det dreier seg om mye mer en digitale ferdigheter. Denne artikkelen ga meg mer forståelse for hvor viktig digital kompetanse er, og hvor viktig det er å ta digital kompetanse på alvor i skolen.

HVA ER DIGITAL KOMPETANSE?

For å vite hva en digital kompetent skoleleder eller lærer er må man si noe om hva digital kompetanse er. Jeg har søkt på nettet og lest fagstoff for å se om det finnes forskjellige innfallsporter til dette begrepet. Digital kompetanse er en meget sammensatt kompetanse. Det dreier seg om tekniske ferdigheter, samt evnen til å utøve kildekritikk og være kreativ. Ola Erstad, som i flere år har arbeidet med prosjekter i grenslandet mellom medier og pedagogikk, definerer digital kompetanse slik: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn. Depatrementets definisjon er følgende(undervisnings- og forskningsdepartementet): Den kompetansen som bygger bro mellom fedigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Jeg ser ikke de store forskjellene mellom disse definisjonene. Stortingsmelding "Kultur for læring"(nr.30) definerer digital kompetanse som bestående av to elementer:
1. Enkle IKT-ferdigheter, bruk av programvare(f.eks. lese, skrive, regne) og søk, lokalisering, omforming og kontroll av informasjon fra ulike digitale kilder.
2. Mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier.

Som vi ser et det gjort flere forsøk på å definere digital kompetanse. De fleste definisjonene er brede definisjoner for å vise at det dreier seg om mer enn grunnleggende ferdigheter og teknisk kompetanse. Mulighetene for å bruke internett endrer seg stadig, noe som gjør at man nok må fornye innholdet i definisjonen underveis. Digital kompetanse er uten tvil et begrep for fremtidens skole.

Test din digitale kompetanse

For morro skyld kan du jo forsøke deg på testen om digital kompetanse som jeg har lagt ut en link til. Fikk 10 av 11 riktige selv.

Enig med deg ,Hilde. Pedagogene trenger opplæring i IKT. Hadde selv planleggingsdag mandag der vi fikk første møte med Activ board(er lærer). Det er uante muligheter til pedagogisk bruk og jeg ble meget inspirert, men det kreves tid for å sette seg inn i bruken . Her blir det viktig at skolen satser IKT, og det er det skolelederene som må ta ansvaret for skjer. Kjenner jeg blir litt frustrert også. Skolen har kjøpt inn til tre klasserom, så stoppet økonomien. Det betyr at ikke alle på skolen får anledning til å bruke dette i hverdagen. Jeg har ikke dette i mitt klasserom. Skal jeg lære meg dette bør jeg ha anledning til å bruke det i hverdagen. Kanskje om 3-5 år er vi i mål på vår skole med innkjøp av slikt utstyr. Det er dessverre hverdagen hos oss. Har 16 datamaskiner tilgjengelig på 197 elever. Så veien er lang utstyrsmessig enda. Men lysten og viljen til å lære, samt bruke det er til stede blandt kollegaene, og det er jo positivt.

Jeg har lagt ut link til et nettsed her i bloggen min. Linken heter "Temaweb". Den er nevnt i boken "Skulen og den digitale læringsrevolusjonen" av Rune J.Krumsvik (Universitetsfolaget 2007). Det er et lokalt, utviklet artefakt som gir eleven mulighet til til både å være konsumenter av den, samt kunnskapsprodusenter og leverandører av en ny artefakt som oppstår under jobbing med denne siden, nemlig krigsweben. Dette undervisningsopplegget gir elevene mulighet for tverrfaglig arbeid,mulighet til å se sammenhenger på tvers av fag, gir elevene mulighet til å skape ny kunnskap, gi de analytisk kunnskap og mulighet til å bruke IKT som verktøy. Spesielt synes jeg at det elevene fant ut og produserte ble lagt ut på nettet er positivt. Men det er fallgruver i slike prosjekt også. Som forfatteren av boka skriver: ....Eit av det mest sentrale er at lærarar må vere aktiv deltakande, digitalt sjøvsikre, samt navigatører og "bibliotekarer på Internett" for å fungere som stilasbyggjarar i slike prakasisfellesskap. Jeg ser at det å gjennomføre et slikt prosjekt krever mye kunnskap om IKT hos lærerstanden. Hvordan skal vi få dette til? Er det viktig for en skole at alle lærere behersker slike kunnskaper, eller er det ok at ikke alle klarer det? Hva med elevene? Skal de være avhengig av hvilke lærer de får for å bruke IKT? Hva med læreren? Skal vi tvinge alle inn i dette, og kanskje risikere å "ofre" noen underveis. Eller er det ok at lærerne har forskjellige ståsteder i forhold til IKT? Synes dette er vanskelige spørsmål. Svaret er kanskje ikke ja eller nei heller.

Prøver meg litt fram med lay-out på siden. Har satt inn en spørreundersøkelse for å finne ut hvordan den virker. Fint hvis du vil prøve den.

Denne bloggen er opprettet i forbindelse med et masterstudie i administrasjon og ledelse ved NTNU. Bloggen skal inneholde tanker og refleksjoner rundt bruk av IKT i undervisning.