onsdag 23. september 2009

Digital kompetanse, del to

Som en videreføring av kommentarene jeg har fått på forrige innlegg vil jeg se på Karl Dons artikkel om digital kompetanse som litercy. Takk til Nina og .Kjell Atle for at dere tipset meg om den artikkelen. Da fikk jeg lest den mens jeg enda funderer over begrepet digital kompetanse. Literacy-begrepet har nå fått en retning av å bli en betegnelse for de redskaper og teknologisystemer som kjennetegner en hvilke som helst kultur. Begrepet digital kompetanse definerer Dons slik: Digital brukes ofte som kjennetegn på de teknologiske prosessene som gir nye muligheter til å skape, bearbeide og gjenskape informasjon ved bruk av digitale medier. Kompetanse forstår vi gjerne som en kombinasjon av ferdigheter, kunnskaper og holdninger.

Som vi ser er begrepet ganske likt Erstad sitt. Dons tar videre for seg digital kompetanse som literacy. Han påpeker at utvikling av digital kompetanse i skolen er avhengig av at vi ikke igjen begår det "instrumentelle mistaket" gjennom å betrakte digital kompetanse som et virkemiddel som først og fremst krever definerte ferdigheter. Det dreier seg om den demokratiske dannelsesprosessen. Stor og økende kompleksistet og informasjonsmangfold i samfunnet mener han utfordrer skolens rolle som bidragsyter til en demokratisk dannelsesprosessen. Et av de viktigste punktene i denne artikkelen mener jeg er koblingen mellom literacy og menneskeverd. Koblingen begrunnes med at begrepet literacy handler om mulighetene til å forstå, ytre seg og bli sett, hørt og besvart. Disse punktene er selve grunnlaget for deltakelse både i forhold til demokratiske prosesser og i forhold til det å lære. Med disse ordene skjønner man hvor viktig det blir å gi elevene digital kompetanse. Det dreier seg om mye mer en digitale ferdigheter. Denne artikkelen ga meg mer forståelse for hvor viktig digital kompetanse er, og hvor viktig det er å ta digital kompetanse på alvor i skolen.

3 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Heisan!
    Nå ble jeg skikkelig irritert... Skrev et langt innlegg til bloggen din, og ble kastet ut like før jeg skulle lagre. Men jeg må vel se på det som læring, kanskje? Prøver på nytt jeg, Randi.

    SvarSlett
  3. Hei Randi!
    Jeg syns det du har skrevet er veldig interresant. Jeg har også lest Calle Dons artikkel, og mye ble mere klart for meg etterpå. Jeg festet meg også ved det han skrev om den demokratiske dannelsesprosessen og det utvidete literacy- begrepet.

    Dons refererer til en artikkelforfatter som beskriver elevene som digitale innfødte og lærerne som digitale innvandrere. Han snakker om en generasjonskløft, noe som utfordrer lærerrollen. Lærerens rolle som formidler av fag kompliseres og står i fare for å bli erstattet av roller som instruktør, konsulent og veileder. Dette kan føre til at utnyttelsen av læreren som ressursperson ikke kommer til sin rett.

    Slik jeg ser det, må dette få betydning for vårt elevsyn og synet vårt på læring. Vi står foran de viktige diskusjonene om hva skolen skal bidra med for å øke elevenes læringsutbytte. Dette henger igjen sammen med lærerens kompetanse. Larson og Marsh snakker om tre viktige roller som læreren må bekle. Læreren må bidra med ressurser til støtte for elevenes utvikling av ferdigheter , kunnskap og forståelse for å kunne analysere og produsere multimodale tekster, legge til rette for at lærer og elever lærer av hverandre og bistå elevene til å møte de spesifikke kravene i læreplanen.

    Dette forutsetter høy grad av kompetanse hos læreren, både innenfor det enkelte fag og digitalt. Hvordan løser vi det? da er vi på nytt tilbake til det essensielle: Hvordan få lærerne til å ta teknologien i bruk?

    SvarSlett