Er det lærerne som er ”flaskehalsen” når det gjelder digital utvikling ved en skole(lærere som er vanskelige å lede, endre osv), eller er det skolelederne (eller ressursene) eller er det alle disse faktorene og flere til?
Databruken i skolen preges i all for stor grad av idealisme og frivillighet. For mange skoleledere handler dette om holdningsendring og en aksept av den digitale pedagogiske hverdag, samt en framtidsrettet form for skoleledelse hvor IKT står sentralt både i utvikling av skolen og læring. Det handler om skoleutvikling hvor innovative skoleledelse må vise vei slik at skolen kan bli lærende organisasjon på dette feltet også. Spørsmålet er om det krever spesiell kompetanse av skolelederen, ut over det å være en god personalleder, for eksempel? Ola Erstad påpeker tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling med tanke på IKT. A) Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen(f.eks teknologiskepsis) Skolen etablerer dermed ikke forutsetninger for å prøve ut ny teknologi i det hele tatt. Her kan hele utviklingen ved en skole stoppe opp før den har begynt hvis flaskehalsen tettes her. B) Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen. Det innebærer at lærere enten velger å ikke legge vekt på, eller ikke ser behovet for å ta ny teknologi inn i undervisningen. C) Faktorer som hindrer at forandringen sprer seg i skolen. Dette er institusjonelle faktorer som begrenser muligheter for å ta i bruk ny teknologi. Jeg kan ikke se at disse punktene ikke skulle berøre skoleleder i aller høyeste grad, og jeg mener at det er skoleleders jobb å sørge for at disse faktorene jobbes med på en strukturert og bevisst måte. Men gir vi skolelederne en slags forestilling om at skolene og lederne har et handlingsrom de kanskje ikke har? Over en skoleleder sitter en skoleeier, en kommune eller en fylkeskommune med sine IKT-ledere. Mye ressurser brukes f.eks til å drifte LMS-er og spørsmålet blir jo om dette står i noe slags forhold til skolenes faktiske bruk av plattformene? Utdanningsdirektoratets er kanskje den med mest makt til å endre skolen fordi de blant annet styrer eksamensordningene – og eksamen vet vi styrer skolene i stor grad. Vil et mer overordnet syn på hvem som styrer skoleverket, avsløre hvorfor IKT- implementeringen ikke er helt vellykket i norsk skole?
Du har så gode refleksjoner, Randi! Det er interressant å lese bloggen din! Jeg tror at dersom vi skal lykkes med innføringa av IKT i skolen, må alle de leddene du beskriver være med å dra lasset i samme retning. Planverk, utstyr, kompetanse, endringsledelse,- alt må være plass skal man lykkes fullt ut. Det betyr at det er mange skjær i sjøen....
SvarSlettHei Randi! Refleksjonene og henvisningene dine gir tankene mine næring, Randi!
SvarSlettKanskje det er skolen selv, skolen som organisasjon, som sitter trangest til i flaskehalsen? Lærende organisasjon og balansert målstyring, vanskelig å kombinere? Noen kommuner krever at skoleleder skal drive begge deler på samme tid. Kengurukommuner. Vet skolen og kommunen hva Informasjon og Kommunikasjons Teknologien kan brukes til? Er vi endringsorienterte, endringsvillingeeller støtter vi oss til det tradisjonelle? Tør vi dele med hverandre? Det er til og med reist spørsmål på D&B om ikke dette forumet skal bli mer lukket! Jeg undrer meg stadig!
TAnkevekkende refleksjoner, og gode kommentarer. Jeg nyter å være del av dette læringsfellesskapet!
SvarSlettErstad sier også et sted at den største utfordringen vi står overfor er læreres og elevers tradisjonelle oppfatning av kunnskap og læring. Tror dette er en viktig grunn til at noen av oss synes det går tregere enn det burde. Vi blander (i praksis) begrepene kunnskap og informasjon. Læring og undervisning kommer derfor til å handle om overføring av innhold, ikke deltaking, skaping, samarbeid og kommunikasjon, som den "nye" teknologien åpner for (og kanskje forutsetter?).
Sol antyder mange skjær i sjøen. ja, mange hinder må passeres samtidig. Det er ikke EN falskehals som sperrer. Det må være samsvar mellom satsingen på alle nivåer: nasjonalt, regionalt (kommune) og lokalt (skole, avdeling,klasse). Vi kommer til kort hvis vi satser på et område i gangen, uten å få med resten. Selvfølgelig blir dette komplekst. Sjøl om mye mangler her til lands, har vi på mange områder kommet mnye lenger enn de fleste.
Og på skolenivå trenger vi lederforankring, systematisk og helhetlig satsing, med planer, visjoner, nysgjerrighet, utstyr, infrastruktur, kompetanse og alt det andre. Samtidig. Ikke SÅ rart at det butter litt imot innimellom...
Og så lurer jeg på hvorfor enkelte ledere ser ut til å ha et større handlingsrom enn andre. Fordi de TAR det?
Er einig i at du skriv svært gode innlegg, Randi. Gode refleksjonar som skaper engasjement. trur og at satsinga må vera heilskapleg. Mykje ansvar ligg idag hos skuleleiar. Kanskje skuleeigar og bør ta eit større ansvar for IKTsatsing og utvikling i skulen? Pr idag er det størst interesse for skulen sine resultat på sentrale prøvar/undersøkingar og rekneskap ...
SvarSlettTrur absolutt at sentrale føringar som eksamensreglar, styrer oss.
Allikevel trur eg at skuleleiar sitt engasjement vil vere svært viktig...
Det er en fryd å dele en lørdags ettermiddag med dere her på bloggen, folkens! Inspirerende innlegg og gode refleksjoner!
SvarSlettI en utviklingsprosess vil alle ledd oppleve at de sitter i flaskehalsen innimellom, og jeg tror det er mange flaskehalser i et utviklingsarbeid. Når vi så føler at trykket blir for stort og egne krefter for små, er det viktig å signalisere dette til resten av laget slik at de kan bidra med en hjelpende hånd eller en ekstra dytt. Lærere kan dytte og dra i hverandre, prosjektleder/skoleleder kan lokke og lirke, nivået over skoleleder bør gi skoleleder redskaper til å se lyset i enden av flaskehalsen og holde stø kurs framover i stedet for å presse mot veggene...
Det viktigste er at ingen i et utviklingsarbeid opplever at de er overlatt til seg selv i flaskehalsen. Mitt beste råd: La alle som driver skoleutvikling få ei blogg-gruppe maken til den vi har!!!
Kjell Atles innspill om vår generelle forståelse av kunnskap,er høyst aktuell. Hva om vi visket ut all vår oppfatning av hva kunnskap er,tegnet et bilde av/beskrev kjennetegn ved dagens samfunn og sa "Hva må elevene beherske?" Ville vi da fått en ny læreplan? Og hvordan ville kompetansebehovene vi fant påvirke organiseringen av læringsmiljøet? Kjempeinteressant! Dette blir langt mer enn en kommentar. Jeg må nok komme meg over i bloggen!