søndag 25. oktober 2009

LÆRING MELLOM MENNESKER OG TING

Kjell Atle spurte meg i kommentaren til mitt forrige innlegg hva som menes med utsagnet: "Læring er da sosialt distribuert, noe som vil si at kunnskapen ikke er i mennesket, men mellom mennesker og mellom mennesker og ting(Lave 88)." Jeg har i dette innlegget prøvd å forklare hva jeg tror menes med det gjennom å se på en artikkel fra boken ”Undervising i endring” av Hauge, Lund og Vestøl, kapittel 10. Dette kapittelet beskriver det jeg mener Lave uttrykker i utsagnet over. Artikkelen handler om den kontinuerlige og dynamiske interaksjonen mellom lærer, studenter og kulturelle redskaper i høyere musikkutdanning.

Selv om hovedinstrumentundervisningen er individuelt organisert er det flere sider ved undervisningspraksisen som her fremstilles som gjør den godt egnet til å belyse sentrale didaktiske begreper ved hjelp av sosiokulturell læringsteori. I dette tilfellet er både lærere og studenter aktive deltakere i det profesjonelle musikklivet samtidig som de er lærer/student. Denne relasjonen til aktiviteter utenom undervisningen gjør undervisningen meningsfull og målrettet. Fagforståelsen settes dermed stadig på prøve gjennom slik deltagelsen på andre arenaer. Dette gir begge parter mulighet til kontinuerlig å justere standarder og tenkemåter i faget, samt tilføre nye impulser inn i undervisingen. Viktigheten av læring gjennom slik deltakelse i realistiske og meningsfulle aktiviteter gir dermed en viktig kontekst til undervisningen. Altså utvikles og videreutvikles kunnskap hos enkeltindividet fordi de deltar i et felleskap med andre mennesker. Likeså utvikles studentens ferdigheter i samspill med læreren. Læreren som beskrives i denne artikkelen trekker frem viktigheten i at undervisningen til enhver tid må relatere seg til de aktivitetene studentene ellers er engasjert i, for eksempel kommende konserter. Læreren tilpasser derfor ikke bare undervisingen etter individuelle behov studenten har i øyeblikket, men også etter hvilke behov omgivelsene forventer seg. Et slikt samspill framstiller et syn på læring som vektlegger mulighetene for å overføre erfaringer fra en situasjon til en annen.

Læreren framhever også at ulike artefakter som brukes er viktige læringsressurser til undervisningen (f.eks noter, instrumenter, fortellinger og plateinnspillinger). Lave snakker om at kunnskapen finnes mellom mennesker og ting. Jeg tror at det er det vi kaller artefakter som han kaller ting. Som vi ser i denne musikkundervisningen er de ulike artefaktene med på å heve studentenes kunnskapsnivå og gi dem en mer generell musikalsk kompetanse.

Artikkelen presenterer ulike strategier læreren bruker med det formål å tilby studentene ulike former for midlertidig støtte, for i øyeblikket kunne mestre oppgaver som han/hun siden skal arbeide med på egen hånd. På denne måten ønsker læreren å løfte eleven til neste utviklingsnivå. Utvikling sees da på som en aktiv og kollektiv prosess hvor kunnskap opererer på et sosialt nivå før den behersket på ett individuelt nivå, slik Vygotsky påpeker. Dette innebærer at individer lærer ved å gjøre aktiviteter sammen med andre før de mestrer oppgaver på egenhånd. Da handler det om mye mer enn å mestre tekniske ferdigheter på instrumentet.

Jeg ser at det ikke byr på problemer å overføre det som skjer i denne musikkundervisingen til IKT undervisning i skolen. Det er bare å bytte ut musikkinstrumentet med datamaskinen.

4 kommentarer:

  1. TAkk for utlegningen, Randi! Du formulerer deg med stor innsikt og pedagogisk klarhet!

    Du sier til slutt: ...Det er bare å bytte ut musikkinstrumentet med datamaskinen.

    Og så tenker jeg: ja, - og konsertarenaen med vår egen bloggsfære? Jeg har i alle fall en sterk og god følelse av å delta i et lærende fellesskap her jeg sitter.

    SvarSlett
  2. Jeg kan bare være enig med Kjell Atle.
    Godt skrevet, Randi! Det er skikkelig artig å lære av det du formulerer.

    SvarSlett
  3. Jeg stiller meg bak de andre kommentarene. Vi som ledere har en viktig jobb med å vise vei! Det gjør du her Randi!

    SvarSlett
  4. Takk for inspirerende innlegg, Randi!
    Det er mye motivasjon å hente i en læringsituasjon hvor eleven/studenten allerede er "utøvende" og selv søker veiledning og videre utvikling. Blir lærerrollen her en mentor-rolle? Lærerstudenter hevder ofte at det er i praksis de virkelig lærer,og at det er praksislærerne som har hatt størst innvirkning på utviklingen av deres lærerrolle. Her finner vi også dette vekselspillet veiledning + kunnskapsoverføring, men også "prøv deg fram" og "finn din egen vei" som du beskriver i innlegget ditt. Våre tradisjonelle skolefag og kunnskapsmål har dessverre ofte en for stor tidsavstand til å virke motiverende. Elevene lærer å skrive jobbsøknad fem år før de skal sende en, de lærer tysk fordi de kanskje engang i framtida skal reise til Tyskland... de lærer det meste fordi de sikkert får nytte av det om 10-20 år! Når elevene jobber med tradisjonell tekstproduksjon har de sjelden andre mottakere enn læreren, og de har allerede avslørt at lærerens motivasjon for å lese ikke alltid er nysgjerrighet og iver. Digitale artefakter gir oss en enestående mulighet til å la elevene være reellt kommuniserende og produserende i egen utviklingsprosess. Elevene kan ha reelle mottakere og få reell respons på eget arbeid, parallelt med at de får undervisning/veiledning. Og fordi artefaktene byr på stadige utfordringer (tilsvarende nye musikalske komposisjoner/verk for musikk-studentene), søker elev/studenten selv kompetanseutvikling. Aldri lærer vi bedre enn når vi trenger og vil!

    SvarSlett