LÆRING MELLOM MENNESKER OG TING

Kjell Atle spurte meg i kommentaren til mitt forrige innlegg hva som menes med utsagnet: "Læring er da sosialt distribuert, noe som vil si at kunnskapen ikke er i mennesket, men mellom mennesker og mellom mennesker og ting(Lave 88)." Jeg har i dette innlegget prøvd å forklare hva jeg tror menes med det gjennom å se på en artikkel fra boken ”Undervising i endring” av Hauge, Lund og Vestøl, kapittel 10. Dette kapittelet beskriver det jeg mener Lave uttrykker i utsagnet over. Artikkelen handler om den kontinuerlige og dynamiske interaksjonen mellom lærer, studenter og kulturelle redskaper i høyere musikkutdanning.

Selv om hovedinstrumentundervisningen er individuelt organisert er det flere sider ved undervisningspraksisen som her fremstilles som gjør den godt egnet til å belyse sentrale didaktiske begreper ved hjelp av sosiokulturell læringsteori. I dette tilfellet er både lærere og studenter aktive deltakere i det profesjonelle musikklivet samtidig som de er lærer/student. Denne relasjonen til aktiviteter utenom undervisningen gjør undervisningen meningsfull og målrettet. Fagforståelsen settes dermed stadig på prøve gjennom slik deltagelsen på andre arenaer. Dette gir begge parter mulighet til kontinuerlig å justere standarder og tenkemåter i faget, samt tilføre nye impulser inn i undervisingen. Viktigheten av læring gjennom slik deltakelse i realistiske og meningsfulle aktiviteter gir dermed en viktig kontekst til undervisningen. Altså utvikles og videreutvikles kunnskap hos enkeltindividet fordi de deltar i et felleskap med andre mennesker. Likeså utvikles studentens ferdigheter i samspill med læreren. Læreren som beskrives i denne artikkelen trekker frem viktigheten i at undervisningen til enhver tid må relatere seg til de aktivitetene studentene ellers er engasjert i, for eksempel kommende konserter. Læreren tilpasser derfor ikke bare undervisingen etter individuelle behov studenten har i øyeblikket, men også etter hvilke behov omgivelsene forventer seg. Et slikt samspill framstiller et syn på læring som vektlegger mulighetene for å overføre erfaringer fra en situasjon til en annen.

Læreren framhever også at ulike artefakter som brukes er viktige læringsressurser til undervisningen (f.eks noter, instrumenter, fortellinger og plateinnspillinger). Lave snakker om at kunnskapen finnes mellom mennesker og ting. Jeg tror at det er det vi kaller artefakter som han kaller ting. Som vi ser i denne musikkundervisningen er de ulike artefaktene med på å heve studentenes kunnskapsnivå og gi dem en mer generell musikalsk kompetanse.

Artikkelen presenterer ulike strategier læreren bruker med det formål å tilby studentene ulike former for midlertidig støtte, for i øyeblikket kunne mestre oppgaver som han/hun siden skal arbeide med på egen hånd. På denne måten ønsker læreren å løfte eleven til neste utviklingsnivå. Utvikling sees da på som en aktiv og kollektiv prosess hvor kunnskap opererer på et sosialt nivå før den behersket på ett individuelt nivå, slik Vygotsky påpeker. Dette innebærer at individer lærer ved å gjøre aktiviteter sammen med andre før de mestrer oppgaver på egenhånd. Da handler det om mye mer enn å mestre tekniske ferdigheter på instrumentet.

Jeg ser at det ikke byr på problemer å overføre det som skjer i denne musikkundervisingen til IKT undervisning i skolen. Det er bare å bytte ut musikkinstrumentet med datamaskinen.