SKOLELEDER SOM PIONER?

Skoleleder må komme seg ut av ”skapet”, få på seg de digitale skiene og komme seg ut i sporet og vise vei med kraftige stavtak og friske fraspark!
Sitatet fant jeg på nettet. Innebærer dette at skolelederne må gå foran i sporet og være pionerer innen digital utvikling som mesterer det nyeste av det nye? Det ligger mye klokt i utsagnet, men jeg mener skoleledere ikke trenger å være pionerer for å lykkes på egen skole. Å ta i bruk digitale muligheter avhenger av å ha en motivasjon som overgår ”ulempene/merarbeidet”. Den enkelte skoleleder og pedagog må oppleve å se både nytten, nødvendigheten og muligheten av digital teknologi. Skoleleders oppgave her blir å legge til rette for kollegaenes muligheter for å bli og forbli motiverte for digital satsning. Å muliggjøre digital satsning og mestring gjennom gode rammer er nok viktigere for den enkeltes mulighet for å motivere seg selv, enn om skolelederen mesterer det ene eller det andre digitale verktøyet. Det kan sammenlignes med at en skoleleder må være ansvarlig for, og legge til rette for god utvikling i et fag som han/hun i utgangspunktet ikke har undervisningskompetanse i. Da blir stikkord som tilrettelegging, støtte, veiledning og oppfølging viktig i tillegg til å gjøre organisatoriske grep som støtter opp om prosessen. For å lykkes må nok skoleleder engasjere seg i fagfeltet, men resultatet av arbeidet er fortsatt ikke avhengig av at skoleleder har detaljkunnskap om alle deler av fagfeltet. Det samme gjelder for digital utvikling, men med en viktig forskjell: Den digitale utviklingen er gjennomgripende for hele skolen. Læreplanen er en forskrift, og digitale ferdigheter kan av den grunn ikke velges bort. Dermed gir det ikke noe valgmulighet for skoleleder; de må engasjere seg i denne utviklingen. Selvfølgelig kan ikke skoleleder være den som kan minst i den digitale verden, men jeg mener hun/han ikke trenger å være den som mesterer og kan ”alt” først. Det er ikke nødvendig for at skolen skal bli digitalt kompetent.