Kommentarer jeg fikk fra forrige innlegg ga meg lyst til å se på hva som skjer(eller burde skje) med lærerrollen i dagens skole. Digitale ressurser endrer lærerrollen og læringsformer i utdanningen.Som Hoel og Haugaløkken skriver i sin artikkel ”Gjennom ordene”: Når skolene får nye artefakter, skapes nye forutsetninger for læring, og behovet for utvikling av ny praksis oppstår. Den omfattende tilgangen til nye teknologier og medier griper inn i den enkeltes liv og i samfunnet, og skolen er nødt til å forholde seg til at barn og unge bruker nye teknologier på en måte som er gjennomgripende for deres liv og erfaringsverden. Det betyr at undervisning som er i stand til å kombinere struktur med muligheter til å inkludere nye kilder og ressurser, blir stadig mer sentralt. Skolen kan ikke melde seg ut og la være å forholde seg til omverden. Som Lars Qvortrup sier i sin artikkel: ”Vi kan ikke lukke af i forhold til omverdenen og erklære verdenssamfunnet for aflyst”. (Av og til hadde nok det vært fristende…om en urealistisk).Spørsmålet blir da hvordan skolen skal møte nye kunnskaps- og læringsplattformer? Det kreves både et faglig, pedagogisk og didaktisk svar. Det viser seg at samspillet med teknologiene forandrer arbeidsbetingelsene og kunnskapsformer, og dermed utfordres lærerrollen også. Men det er ikke slik at lærerens ekspertise blir mindre betydningsfull. Som Hauge, Lund og Vestøl skriver i sin bok: Læreren framstår som en svært viktig designer av læringsomgivelser og leder av læringsarbeid for elever. Læreren blir da den som må vise vei og rettlede i det flertydige informasjonssamfunnet- uten å miste grepet om faglige og kulturelle verdier som skal formidles. Skolen møter kanskje den nye teknologien med fortidens forestillinger om og forventinger til undervisning og læring. Kjell Atle Halvorsen skriver i sin artikkel: Skolen har i relativt liten grad utnyttet læringsmulighetene som ligger i multimodale uttrykksformer. Kjell Atle påpeker også at når elevene får ubegrenset tilgang til all verdens informasjon via de nye teknologiene, svekkes de kontrollerende funksjonene lærerne har i kraft av sin funksjon som lærebokforfatter og primære informasjonsbærere i klasserommet. Dette gjør noe med lærerrollen. Han påpeker følgende:
• Kunnskap betraktes ikke som evnen til å gjengi informasjon, den utvikles gjennom aktivitet der redskapene som bruke setter sitt preg på aktiviteten og former læringsresultatet. Utfordringen for læreren blir her at hun våger å granske sin tradisjonelle oppfatning av hva kunnskap er og samtidig endre praksisregler for hvordan undervisning bør foregå.
Hvordan skal en slik endringprosess komme i gang i skolen? Må det gjøres en innsats på statlig nivå også for å nå alle i denne prosessen? Hva med lærerutdanningen? Henger de med?
• Arbeidsdelingen mellom lærer og elev endres. Vi må endre synet på eleven fra å være en mottaker av kunnskap til å bli en produsent av kunnskap. Dette betyr en endring av dagens lærerrolle. Læreren må være villig til å oppgi mye av den kontrollen over elevenes lærestoff og læringssituasjon som hun tidligere har hatt.
Er det her bøygen sitter for mange av lærerne? Er det noen som liker å ha kontroll, struktur og orden er de vel denne yrkesgruppen? Hvordan få lærerne trygge på at man kan ha kontroll på en annen måte enn før, og se verdien av det?
Kanskje må det settes et sterkere fokus i skolen på samfunnsendringene og de konsekvensene det får for læring og kunnskap?
Til slutt; det er fasinerende hvordan diskusjoner om læring og kunnskap berører helt grunnleggende spørsmål om hva det vil si å være elev og lærer.
Hmm mye iteressant du skriver om her. Tror det å ha den faglige tryggheten er viktig å vite hvor vi (lærer/elev) skal hen. Det å gi eleven et spekter av læringsmetoder slik at sammenhenger beslyses og ny læring konsolideres. Veien via det digitale gir et mangfold min generasjon lærere ikke rådde over. Husk de første e-postene ble sendt på begynnelsen av 90-tallet. Det er få som har vært med på hele den ferden fram til nå.
SvarSlettJeg vil trekke fram naturfag.no som et fabelaktig nettsted for pedagoger som ønsker noe de kan ta med inn i klasserommet. Der kan man lete opp aktiviteter/oppgaver skreddersydd for akkurat det spesifike kompetansemålet gjennom hele læringsløpet. Bare et tips fra en pedagog.
Utrolig interessant tema du har valg og du skriver reflektert og systematisk. Systematikk tror jeg er et stikkord for å utfordre dette fagfeltet. Videreutdanning og nytteverdi for pedagogen ut i klasserommet er sentrale verdier.
STÅ PÅ!!!
Hei Randi!
SvarSlettJeg har stor glede av å lese det du skriver, og jeg tror du er ved sakens kjerne. Endringer i roller for både elever og lærere i forhold til synet på kunnskap fører til usikkerhet for den som kan sitt fag og er vant til å ha kontroll. Derfor berører endring innenfor dette feltet selve grunnvollen i skolen. Så her trengs det jammen endringskompetanse, Randi! Vi er tilbake til de grunnleggende diskusjonene om dannelse, kunnskapssyn og samfunnsutvikling. Det kjennes både overveldende og spennende ut.
Tror mange deler Sols oppfatning av at utfordringene er overveldende. Ikke alle er like fascinert. Ennå. Her ligger en viktig oppgave for oss endringsagenter: vi må også fascinere! (F. eks. med tips om naturfag.no, eller mobbevideoer på Youtube). Denne jobben må gjøres på hver enkelt skole, i avdelingene, teamene, møtene, rundt kaffebordene. Tror ikke det finnes nasjonale organ som kan ta tak i slikt. De når ikke fram.
SvarSlettMed folk som dere ute i skolen ser jeg lyst på framtida! God helg!
Dette er et knakende godt diskusjonstema, Randi!
SvarSlettJeg, som i en årrekke har jobbet på de laveste årstrinnene i skolen, blir stadig overrasket over hvordan foreldre søker etter den skolen de selv gikk i. De snakker om hvordan de selv lærte, hvordan det var møblert i klasserommet, lærerens rolle og status osv. Og dengang lærte de det de skulle! Samfunnet kan gjerne forandre seg, men skole skal være skole...
Her ligger kanskje den viktigste jobben for oss: Vi må få foreldrene, som representerer en stor gruppe i samfunnet (de er bl.a. politikere!) bevisste på at skolen må "matche" samfunnet! Vi må "åpne" skolen vår for innsyn oftere enn på to årlige foreldremøter. Her har vi i dag store muligheter til å kommunisere/presentere via hjemmeside og digitale læringsplattformer. Foresatte må oppleve at skolen vår er/jobber for å bli tilpasset samfunnet. Kanskje må vi også gå denne bevisstgjøringsprosessen i egen organisasjon? Dessverre er det nok en del lærere som sliter med å endre sin lærerrolle. Vi har ikke hatt en kultur for å metakommunisere i skolen. Elevene har ikke fått vite hvorfor de jobber med det de gjør eller hva som er målet, og lærerne har ikke i stor grad begrunnet valg av læringsprosesser. Har vi vært mest opptatt av å være en motkultur til samfunnsutviklinga? Mange lærere er dessverre funksjonærer som følger oppskrifta i lærerveiledninga framfor å være profesjonelle pedagogiske tilretteleggere som metakommuniserer med elevene. Lærerrollen i IKT-samfunnet gir ikke rom for funksjonærer. Der må vi stadig forholde oss til prosesser og ta pedagogiske valg underveis. Vi er allerede godt i gang ved bl.a.å sette fokus på læringsmål og involvere elevene i valg av strategier og bruk av ulike artefakter. Kort sammenfattet: Der skolen tidligere kunne ledes av reproduserende skoleledere og lærere (kravet var å kunne oppskrifta!), trenger vi i dag endringsagenter med kompetanse innafor læringsprosesser. Dessverre er det ikke en helt enkel endringsprosess. Til tider føler vi oss kanskje mest som kaos-piloter???